#LikerSegSelv

1) Slik får du ungdom til å åpne seg

 

Du er kanskje blant dem som gjerne vil at ungdommen skal dele fra livet sitt? At de skal fortelle hva som plager dem?

Det er en fin innstilling og utgangspunkt. Ved å be om innsyn i den unges liv, viser du at du bryr deg og er glad i dem.
 

Mange opplever likevel at det vanskelig å få tenåringer til å åpne seg.
La meg stille deg dette spørsmålet: Hvor mye deler du? Fra ditt liv og problemer? Hva svarer du når andre voksne spør «Hvordan går det?» Svarer du ærlig? Ofte gjør vi ikke det. Da kan vi heller ikke forvente at de unge blant oss skal gjøre det. Vi må først bygge tillit.

Ved at du deler dine tanker, blir det mye lettere å få ungdommen til å åpne seg. Fordi du også viser sårbarhet. I tillegg vil du svært raskt kunne endre ungdommens selvbilde, altså syn på seg selv.
Du vil også øke sjansene for at ungdommen liker deg bedre.
Det er viktig å skape en god relasjon før vi kan forvente endringer i andres oppførsel.

Skritt 1: Tenk ut et reelt tema der du har noen utfordringer. Det er viktig at dette er ekte og at du oppriktig er usikker på hva du skal gjøre.
 

Skritt 2: Be om et møte. Samtalen kan høres slik ut: 
«Du Jonas. Jeg lurte på om jeg kunne bedt deg om et råd? Det er noe jeg usikker på.»
 

Skritt 3: Selve samtalen.
«Jeg synes du er en (klok, smart, kreativ, reflektert, omsorgsfull, tålmodig.) gutt.
Og fordi du er det så har jeg lyst til å høre hva du ville gjort i en situasjon jeg er oppe i.
Så jeg lurte på om jeg kunne be deg om litt hjelp. Hva ville du gjort hvis du var meg?
Hva er lurt å gjøre her?»
 

Skritt 4: Ofte vil du få svaret «Jeg vet ikke» fra ungdommen. Det er helt normalt.
Da kan du svare dette: «Ja det skjønner jeg og det er helt greit. Kan jeg be deg tenke litt på det og kanskje jeg kan høre med deg i morgen om du har et svar da?»
 

Husk at denne tenåringen har for lenge siden begynt på sin egen, selvstendige reise i livet. Dette er et unikt individ som har rett og krav på å ha egne tanker og meninger.
 

Ved å be om å få innsyn i dette, vil ungdommen føle seg sett, hørt og verdsatt. Hvis barn og unge kun blir vant til å følge voksnes ordre mister vi og de mye. Det å stille spørsmål frigjør kunnskap. Tenåringen blir også vant til å reflektere selv. Det er jo det vi vil ha. Kloke og selvstendige barn. Ikke en saueflokk som kun fungerer når de blir fortalt hva de skal gjøre.

I tillegg er det en kraftig effekt i det å føle at vi er til hjelp for andre. Jeg bruker det i min coaching av ungdommer. Det å hjelpe andre er en snarvei inn i et bedre selvbilde og selvtillit. Coachingen har stor effekt raskt, når ungdommen føler seg til nytte for andre.
 

For at du skal føle deg bra, være lykkelig og fornøyd, må du oppleve to ting: Å vokse og å gi. Slik er vi alle.

​

​

2) Slik tar du opp et vanskelig tema

​

«Nå har jeg sagt til deg 1000 ganger at du skal skjerpe deg! Hvor mange ganger må jeg si det?»

​

Har du sagt setninger som denne? Det har vi vel alle. Spørsmålet er hvor effektive de er? Japanernes definisjon av galskap er å gjøre det samme igjen og igjen, og forvente en nytt resultat.

​

Albert Einstein snakket om at vi ikke kan løse et problem med det samme tankesettet som skapte problemet i utgangspunktet.

 

Her er min teori: Ingen har noensinne skjerpet seg etter ordre fra andre. Ok, de har kanskje tatt seg sammen en ukes tid, men på sikt har de sklidd tilbake til utgangspunktet.

​

Endring i mennesker skjer kun når de selv bestemmer seg for en forandring. Det er umulig å endre andre. De må ønske det selv. God kommunikasjon skal ikke bare ut. Den skal også inn.

​

Det får vi til ved å være bevisst forstått-rekkefølgen vår. Med det mener jeg at det er viktig at du først ønsker å forstå ungdommen, før du kan forvente å bli forstått.

​

Forstå før forstått. 

​

Si dette:

1) «Jeg lurer på om du kan hjelpe meg litt? Gi meg noen råd? Det er noe jeg har tenkt mye på. Og jeg er usikker på hva jeg bør gjøre.» (Ungdom liker å hjelpe og føle seg nyttig.)

​

2) «Dette handler om meg. Det er mine følelser og tanker, ok?» (Ingen kan kritisere deg for hvordan du opplever ting.)

​

3) «Jeg opplever at situasjonen rundt X er X.» Det er lurt å si «Jeg opplever at...» i stedet for å anklage den andre. Dette er mindre dømmende, og vi kan kun snakke for oss selv. Det kan hende ungdommen har en helt annen sannhet enn deg.

​

4) «Det er slik jeg ser det. Jeg lurer på hvordan du opplever dette?» Her kaster du ballen over til Jonas og hans sannhet.

​

Nå er han enten enig eller uenig. Hvis han er enig, er saken grei. Spør da om hva, hvordan og når Jonas kan bidra med mer.

​

Et spørsmål av gangen. Hvis dere er uenige, kan du bruke denne strategien: La oss si at han blir irritert og sier at du tar feil.

​

5) «Ja, jeg ser det poenget ditt. Det kan godt hende du har rett i det. Samtidig er det slik at jeg har som ansvar å sørge for at dette blir bedre. Det jeg lurer på er hva du tenker er en god ide for å få til dette?»

​

Fortsett å stille spørsmål. Så lenge du gjør det, er det du som makten og som styrer samtalen.

​

Avslutning

«Noe av det jeg liker godt med deg er at når du sier du skal gjøre noe, så kan jeg stole på det. Takk for det. Og takk for hjelpen.»
 

Denne avslutningen bidrar til at avtalen blir holdt fordi han ønsker å leve opp til det bildet du har. Egoet vårt er et bilde på hvordan vi vil at verden skal se oss.

​

Lykke til!

​​

Se videoeksempel med metoden

.